"Du trenger ikke svare på denne mailen nå, men jeg vil bare…" [sendt: søndag kl. 22.24].
Jobber du når andre (kontorfolk) vanligvis ikke er på jobb? Sent på kvelden, i helga eller grytidlig om morgenen? Det hender det jeg gjør.
Det er jo så deilig å få ting unna. Få sendt og svart på e-post. Fulgt opp meldinger via Teams eller Slack.
Etterpå føles det digg. Jeg kan krysse av på arbeidslista mi. Nå ligger ballen hos mottakeren.
Men hva skjer i andre enden? Jo, der varsles det gjerne på en digital dings.
Mottakerens hjerne er trigget, den blir sugen på belønning og dopamin, varselet sjekkes og vipps så er dialogen i gang (selv om jeg, på min side, tok ansvar og PRESISERTE at det ikke haster).
Det er vanskelig å legge bort telefonen eller slå av varsler. Forskere bruker ord som avhengighet, manipulasjon og stress når de snakker om vårt forhold til mobilen og det som skjer på den.
I jobbsammenheng er det i tillegg andre faktorer som spiller inn, som digital kommunikasjonskultur, hierarki og maktforhold samt menneskers iboende behov for å bli likt.
Mange strekker seg langt når det gjelder tilgjengelighet og oppfølging på jobb, noen ganger utover det de egentlig ønsker selv.
Derfor prøver jeg å være bevisst på dette:
Selv om jeg noen ganger velger å jobbe til ukurante tider, skal det ikke påvirke andre.
Da er funksjonen for å planlegge når e-poster eller meldinger skal sendes ut, fin å ha. Den lar meg velge dato og tidspunkt fram i tid, slik at det jeg har på hjertet ikke sendes av sted umiddelbart. (Og i tillegg minner den meg på at ting sjelden haster så mye som jeg liker å tro).
Det kan bo både ansvar og omtanke i denne funksjonen. Jeg tror den med fordel kan brukes mer.
