Klarer du å stanse deg selv i farten?
– Jeg har ikke rukket å gå på do.
– Jeg har ikke rukket å spise.
Har du noen gang hørt, eller selv sagt, dette på jobb? Det har jeg. Og jeg lurer på: Hva er det som gjør at vi ikke merker, eller ikke dekker, slike behov, i jobber der vi stort sett sitter foran skjermer, i møter, på kontorer?
Noen tanker.
Før var arbeidslivet preget av strammere rammer:
📣 Tuuut – spisepause
📜 Her er er instruksen din!
📣 Tuut – arbeidsdagen er over
Nå har mange både fleksible og digitale arbeidsplasser. Du kan ta med deg jobben over alt. Du er sjelden lengre en Slack- eller Teamsmelding unna kollegaer eller kunder.
Og selv om du har en støttende leder, har du både frihet og ansvar:
⌛ Du må selv disponere egen tid og kalender.
🍏 Du må selv ta pauser.
⏱ Du må selv avslutte arbeidsdagen.
Og her er jeg ved kjernen.
For å klare dette, må du først klare å kjenne etter.
Hvordan du har det.
Hva kroppen sier til deg.
Hva du trenger.
🚰 Drikke vann?
😫 Se bort fra skjermen og hvile øynene?
🧘♀️ Strekke på kroppen?
🌲 Puste dypt, eller ta litt frisk luft?
🚾 En tur på do?
Dette høres kanskje banalt ut, og behovene tar i seg selv ikke mange minutter å dekke. Men når kalenderen er full av møter, og ikonet for uleste meldinger blinker rødt, er det fort gjort å skyve dem unna.
Det går kanskje bra en stund. Men neppe i det lange løp.
Jeg har ikke oppskriften på hva som funker for deg. Men denne formuleringen traff meg:
"Å stanse seg selv i farten".
Den er skrevet av organisasjonspsykolog Reidulv Dyrkorn – i en annen sammenheng og tid. Men den kan være verdt å tygge litt på.
Klarer du å stanse deg selv i farten?
