– Har du to minutter?
Klokka er alt for mye, jeg prøver å komme meg usett ut fra kontoret, jeg tenker på de to små som venter i barnehagen, men så skjer det, igjen.
Spørsmålet som ikke passer nå, jeg har ikke to minutter, det kan hende jeg har planlagt dårlig, jeg ser den, men akkurat disse ordene sender stressnivået i taket og det er ikke første gang det skjer.
– Ja, svarer jeg, jeg er jo ganske ny i jobben, jeg vil jo gjøre lederen min fornøyd, jeg vil jo vise at jeg er en som kan regnes med.
De to minuttene blir tre, til fem, snart er 10 minutter gått, jeg løper til t-banen, jeg har høy puls, jeg tar fram pc-en og jobber underveis, for de to minuttene som ble til 10 handlet om noe som må følges opp, helst i dag.
Jeg tar stresset med meg inn i barnehagen, jeg vil at påkledningen skal gå fort, det er en særdeles dårlig strategi i møte med to sett votter, luer, vinterdresser og sherrox i et salig tørkeskapkaos.
Jeg svetter i vinterjakka, vi kommer oss ut, det snør, dette kunne vært en fin stund, men jeg er for aktivert til å stoppe opp, til å kjenne snøfnuggene smelte på tunga, til å se de lande på vottene, til å studere de vakre krystallene sammen med de små.
Jeg responderer ikke på glade utrop, jeg er ikke koblet på, lar meg ikke rive med i øyeblikket, jeg gir korte beskjeder, vi må jo komme oss hjem.
–––
Hvorfor skriver jeg om dette nå, 10 år senere, når livet er langt roligere?
Fordi Aftenposten i høst delte fra et nytt norsk delstudie om foreldrestil. To av funnene er at
- foreldre med høy inntekt og fulltidsjobb er de som gir barna minst følelsesmessig støtte
- foreldre som opplever mye stress knyttet til foreldrerollen har en foreldrestil kjennetegnet av avvisning, kaos og tvang
Dette fikk meg til å tenke tilbake på stressa stunder i småbarnsfasen, på alle skviser mange kjenner på i hverdagen – og hva det gjør med oss.
Jeg har verken løsning eller fasit, men jeg håper slike funn kan sette i gang tanker og samtaler, i samfunnet, på jobb, hjemme.
Kanskje vi oftere får til å sette grenser, senke skuldrene, stoppe opp – og fange snøfnugg sammen med barna?
