Ordene glapp ut av meg, før jeg rakk å tenke: – Du får det på mandag!
Det var fredag ettermiddag. Jeg snakket med en potensiell kunde, som ville ha et tilbud. Ingen ting tydet på at kunden hadde det travelt.
Så «fristen», rett over helga, kan jeg ikke klandre andre enn min egen autopliot for.
Men hvor kommer egentlig alle fristene fra, som vi ofte kaver for å holde?
En del oppgaver har formelle frister, som søknader, anskaffelser og mva-oppgaver. Men veldig mange ting har IKKE en slik type frist. Så hvor kommer de fra da?
Min teori er at de ofte kommer fra et sted INNI oss selv, fra ønsket om å bli oppfattet som
- flink og produktiv
- ivrig og engasjert
- serviceinnstilt og positiv
Dette gjør at vi legger mer press på oss selv enn nødvendig, at vi stresser mer enn vi egentlig trenger og gjerne overpresterer.
Heldigvis var det noen som tenkte klart denne fredag ettermiddagen: – Du, vi har ikke sånn hast. Det holder om vi får det i løpet av uken. (Kunder altså!)
Kjenner du deg igjen – eller ikke? Hvordan (og hvorfor) setter du deg frister?
Få 3 hacks for å bli tryggere i konsulentrollen