– Jeg skal bare hive sammen litt eggerøre!
Det er ferie. Jeg kakker eggene i er bedagelig tempo. Plukker gressløk. Jeg hiver på ingen måte ting sammen.
Likevel bruker jeg disse ordene, som indikerer at jeg har det travelt og jobber kjapt. Og jeg undrer meg: Hvor kommer dette fra?
Jeg har en mistenkt: Arbeidslivet. Nærmere bestemt sjargongen som ofte brukes på jobb.
For jeg vet ikke hvor mange ganger jeg, i jobbsammenheng, har hørt folk si:
– Jeg må løpe til et møte!
– Skal bare kaste i meg en kopp kaffe, så er jeg klar!
– Stikker en kjapp tur innom toalettet først!
Jeg vet også at jeg sjelden, i jobbsammenheng, har hørt folk si:
– Jeg rusler rolig bort til møtet.
– Jeg vil nyte denne kaffekoppen.
– Jeg skal ta meg tid til å tømme tarmen helt [ok, muligens litt mye informasjon, men du skjønner poenget].
Så.
Hva er det som ligger under, som gjør at vi velger ordene vi gjør? Er normalen, grunnholdningen, utgangspunktet at alt haster på jobb? At det bør være travelt, med tempo i hver eneste handling – og at vi er den beste versjonen av oss selv når det er hektisk?
Jeg har ikke svaret, men blir nysgjerrig: I hvilken grad tenker du gjennom ordene du velger og hva de signaliserer?
