5 eksempler på psykologisk trygghet i praksis
Da jeg var 19 år fikk jeg sommerjobb som journalist i lokalavisa Hallingdølen. Det som skulle være seks uker, ble til halvannet år på fulltid, og mange somre og ferier etter det.
Hvorfor?
Dette var lenge før begrepet psykologisk trygghet fant veien til redaksjonslokalene på Ål. Men det var det det var, i praksis.
Og jeg har aldri siden følt meg så trygg i noe arbeidsmiljø. Derfor ble jeg, og kom tilbake, gang etter gang.
Men hva var det egentlig som skjedde der i Sundrevegen 79? Det var mye, men dette er 5 av tingene:
De lo aldri av ideene mine
Jeg kom med de merkeligste forslag som jeg blir flau av å tenke på i dag, og de ble alltid møtt med respekt. De ble utfordret så det sang, men de hørte på meg, ordentlig.
De sa det som det var
Jeg slapp å lure på hva de mente. Gjorde jeg noe som ikke holdt mål, fikk jeg klar beskjed:
– Denne må du skrive på nytt.
Alle gjorde feil, hver eneste dag
Morgendagens avissider ble alltid printet ut på papir, gått gjennom med rødpenn og hengt opp på veggen. Skrivefeil, faktafeil og dårlige formuleringer omkranset av rødt lyste mot oss, og måtte rettes opp. Dette var ikke flaut. For alle gjorde feil, enten de hadde 20 år eller 2 ukers erfaring, det var en naturlig del av hverdagen.
Redaktøren hadde alltid ryggen min
Jeg glemmer aldri den første rasende telefonen jeg fikk, da jeg hadde skrevet om narkosalg utenfor en kiosk og fikk en fly forbanna kioskeier på tråden. – Ja, jeg ventet på at den telefonen skulle komme, sa han, bare sett den over til meg du, jeg elsker sånne samtaler!
Tydelige roller og klare mandat
Alle hadde samme mål: Å lage en knallgod avis neste dag. Men vi var ikke alltid enige om veien din. Det var høylytte diskusjoner, sterke meninger – og samtidig klart definert hvem som tok de endelige avgjørelsene. Når avgjørelsen var tatt var det “no hard feelings” og surmuling, fordi vi hadde hatt en god diskusjon.
